Artikkel om vårfiske etter sjøørret i Agderposten 21/4-2018. Artikkelforfatter Øivind Berg, Foto: Tommy Egra og Stein Grønberg

Se pdf av artikkel om vårfiske etter sjøørret i Agderposten 21/4-2018

NÅ BITER SJØØRRETEN

Når vårsola varmer, trekker sjøørreten inn på grunt vann. Den er sulten, og er svært bitevillig. Etter en kald vinter er også de mest entusiastiske sportsfiskerne sultne på gode fiskeopplevelser. De vet av erfaring at våren er høysesong for sjøørretfiske langs kysten her i sør.

Vårsolas økende styrke skaper liv i sjøen, og tilsynelatende livløse strender og grunne sund begynner å yre av liv. På fine solrike aprildager varmes sjøvannet fort opp på grunne steder, og byttedyrene til sjøørreten blir mer aktive. Hvis du er på plass på rett sted til rett tid, kan du oppleve ”det beste” sjøørretfisket ”ever” i løpet av noen få timer.

Opplevelsen er viktig
Undersøkelsene som bygger på rapporteringstjenesten via sjøørretfiske-app’en troutXP, viser at sjøørretfiskerne er like opptatt av fiskeopplevelsen som fangsten. I vinter har sportsfiskeren i gjennomsnitt fått kun én sjøørret per fiskeøkt. Statistikken, som har rapporteringer fra april 2017, viser også at det er langt mellom de store sjøørretene. Det tas tydeligvis flest fisk mellom 500 – 1000 gram, og lengder mellom 40 – 50 cm. Dette er ikke stor fisk, men det er fisk som er morsomt å fiske etter. I denne sammenheng er det naturlig å minne om at minstemålet for sjøørret er 35 cm. Alle seriøse sportsfiskere slipper ut fisk under minstemålet, og mange slipper ut alle fiskene de får til å bite. Undersøkelsen viser nemlig at fiskerne er like fornøyd enten de får fisk eller ei – det er fiskeopplevelsen som teller tyngst.

Viktig å kunne lure fisken til å bite
Likevel vil nok de fleste sportsfiskere si at det viktigste er å få fisken til å bite. Når kombinasjonen kunnskap, ferdigheter og litt flaks resulterer i at sjøørreten biter, gir det en egen tilfredsstillelse – kall det gjerne fiskelykke.
En god sportsfisker er en kunnskapsrik sportsfisker. De beste fiskerne har tilegnet seg kunnskap om fiskens biologi og adferdsmønstre. Denne kunnskapen kombinert egen kunnskap om lokale forhold, er oppskriften på suksess som sjøørretfisker.

Gule sider er vårens beste fiskekart
Mange har oppdaget at nettsiden gulesider.no har utmerkede flyfoto som avslører bunnforholdene i grunne viker, bukter og sund langs kysten vår. De bruker nettjenesten til å planlegge vårens fisketurer, og det de ser etter er grunne steder med bløtbunn flekket med store og små områder med tang, tare og ålegras. På slike steder kan fisk og byttedyr finne skjulesteder – og der det er byttedyr er det også jegere. Når du har funnet noen lovende steder, sjekker du solforholdene på stedene, og er klar til å fiske når sola får sjøtemperaturen til å stige.
Ellers er boka ”Sjøørret” fra Bokbyen Forlag er godt tips. Denne boka inneholder kart med anbefalte fiskeplasser. Og de stedene som er merket av på disse kartene har vist seg å være meget gode gjennom mange sesonger.

Sjøørreten ”gafler” i seg børstemark
Grunne områder med mudderbunn er levestedene til sandormene, eller mer korrekt sagt; børstemark. De er havets meitemark, og står selvfølgelig på matseddelen til de fleste fiskeslag. Der vårsola får temperaturen i sjøvannet til å stige noen grader, forbereder børstemarkene seg til sverming. De kryper opp av sand og muddebunnen og svømmer over bunnen på jakt etter en make. Denne svermingen kan begynne plutselig – og sjøørreten vet å være på plass. Den er gjerne ute i god tid, og hvis du som fisker også er det, kan du lure sjøørreten til å ta ditt kunstige agn, en imitasjon av børstemark, før den ordentlige svermingen begynner.

Torsk og lyr
Konkurrentene i dette ”matfatet” er selvsagt også andre sjøfisk – spesielt torsk og lyr. De har de samme instinkter, og er like store opportunister som sjøørreten. Derfor lokkes også disse fiskeartene inn på grunt vann når vårsola får sjøtemperaturen til å øke.

Fluefiskestang eller haspel?
Mange sverger til fluefiskeutstyr med børstemarkimitasjoner, men også haspelstang gjør nytten. Det finnes børstemarkimitasjoner i mange utførelser og vektklasser. Et assortert utvalg imitasjoner av naturlige byttedyr er viktig uansett stangtype. Dessuten er det veldig smart å investere i vadesko og vadebukse, samt en god håv til å sikre fangsten.

Båtfiske
Mange foretrekker å bruke båten til å dorge tett inntil land, og da er det også fiske med imitasjoner av byttedyr som gir størst uttelling. Noen bruker woblere – andre lar faktisk fluesnøret henge etter båten. Da gjerne med en flue som minner om en børstemark eller en liten fiskeyngel.

Send inn fiskerapport
Alle som løser fiskekort i innlandet er vant med systemet med rapportering av fangsten. Dette er virkemiddel for å få oversikt over bestanden av ørret, røye og laks. I havet er ikke dette like utbredt. Men NIVA samarbeider med Norges Jeger og Fiskerforbund om innrapportering fra sjøørretfiskere for å lære mer om bestandssituasjonen på Sørlandet.
Med rapporterings-app’en troutXP, som kan lastes ned som APP til iPhone og Android, er det enkelt å sende fangstrapport og rapport om fiskeglede. Informasjonen kan brukes av forskere, forvaltning og frivillige organisasjoner til å bedre forholdene for sjøørretbestandene og dermed også gjøre sjøørretfisket på Sørlandet enda mer attraktivt.

Takk til alle som har sendt rapport
Forsker Erik Höglund fra NIVA og student Kurt Johansen takker alle som har sendt og fortsatt sender inn rapport. Alle rapporterte data blir med i fiskestatistikken. Hvis mange rapporterer, vil også statistikken bli mer korrekt. Prosjektet avsluttes i denne omgang i mai, men arbeidet med å styrke bestanden fortsetter. Sjøørreten er regionens mest attraktive sportsfisk, og det håper vi den fortsatt vil være også i framtida.

 

 

 

Del fiskeopplevelsen – TroutXP
TROUTXP er både et nettsted og en mobil-app som lar sportsfiskere dele sine fiskeopplevelser, rapportere inn fangst, laste opp bilde og få tilbakemelding om hvordan deres fangst er relatert til andre rapporterte fangster.
Det er NIVA som, med støtte fra Aust-Agder Fylkeskommune, har fått utviklet mobil applikasjonen, TroutXP, og forventningen er at flest mulig fiskere skal ta i bruk dette digitale verktøyet og sende inn rapport om fangst, fiskested og kvaliteten på fiskeopplevelsen, slik at forvaltningen etter hvert får tilstrekkelig fangstdata til å øke potensialet for gode fiskeopplevelser – spesielt knyttet til sjøørretfiske på Sørlandet. Prosjektet har også rapportering via nettsiden troutxp.no.

 

Når sjøørreten trekker inn mot grunne områder er den lett å nå med stang fra land – enten man fisker med kasteslukstang eller fluefiskeutstyr. Bilde fra boka ”Sjøørret”. Foto: Stein Grønberg.

 

Tidlig vår er badestrender og andre grunne områder med sandbunn flekket med stein og tangdusker sikre fiskeplasser for sportsfiskere på jakt etter sjøørreten. Dette er fra Marivoll i Grimstad. Foto: Tommy Egra.

 

Før sommergjestene inntar sine sommerhus og hytter, kan brygger og småbåthavner være fine fiskeplasser på varme vårdager. Foto: Tommy Egra.

 

Sjøørret fanget på våren kan gulpe opp store mengder børstemark fordi den kan fråtse i børstemark når disse sjøens meitemark kommer opp av sanden for å sverme. Foto: Tommy Egra.

 

Utviklingen av kunstig agn viser at produsentene tilstreber seg at agnet skal være så naturtro som mulig. Det som ser ut som, oppfører seg som og lukter som et byttedyr, er selvsagt mer attraktivt enn en metallskje som blinkende vrikker seg gjennom vannmassene. Likevel fungerer fortsatt sluker som eksempelvis den tradisjonsrike Møresilda meget godt – hele året. Foto: Tommy Egra.

 

Hvis du fisker med kunstig agn som både ser ut som og oppfører seg som fiskens naturlige byttedyr i sjøen, øker sjansen til å få fisken til å bite. Foto: Tommy Egra.