Hvordan takler torsken forandringer?

INTRODUKSJON:
Havforskningsinstituttet/Flødevigen leder prosjektet MarGen – et stort forskningsprosjekt fra EUs støtteordning Interreg. En internasjonal forskningsklynge rundt Skagerrak/Kattegat samarbeider for å få frem spisskompetanse innen marin økologi og utveksle kunnskap og finne felles løsninger innenfor samarbeidslandenes felles økosystem.

Torsken har vært regnet som havets hvite gull, og den hadde og har fortsatt betydning for norsk økonomi, ikke bare i Nord-Norge og Vestlandet, men også på Sørlandet. Som handelsvare i form av klippfisk og tørrfisk, var torsken forskjell på sult og nød og overflod og velstand i kyst-Norge. Man sier gjerne at torsken er fisken som forandret verden.

Men hva skjer med torsken når verden forandrer seg? Klarer den å tilpasse seg en ”ny verden”? Dette er spørsmål som i dag opptar både økonomer og forskere, for det handler i stor grad om vår felles fremtid – enten vi bor i Norge, Danmark eller Sverige.

Samler de fremste forskere fra tre land
Halvor Knutsen, som til daglig arbeider ved Havforskningsinstituttets stasjon Flødevigen i Arendal, er leder av et nytt forskningsprosjekt, MarGen, som blant annet skal finne ut i hvor stor grad ulike arter i ferskvann og saltvann har evne til å tilpasse seg nye forhold.
– Vi ser at noen arter tilpasser seg lettere økt vanntemperatur og endringer i vannets saltholdighet enn andre arter. Det ligger i evnene artene har til å tilpasse seg blant annet i genene de er født med, sier Knutsen. 
Prosjektet vil ta i bruk det nyeste innen elektronisk merketeknologi og genetikkanalyser, og Halvor Knutsen er spent på hvilke resultater forskningen vil gi.
Ved siden av forskere fra Flødevigen, NIVA og universitetene i Agder og Oslo, er også universitetene i Gøteborg, Århus og København (DtU Aqua) representert i det EU-finansierte MarGen-prosjektet.
– Et slikt bredt forskningssamarbeid gir store muligheter til å få fram spennende, ny viten, sier Knutsen.

Forsker Marte Sodeland ved forskningsstasjonen Flødevigen tar DNA-prøver fra torsk. Foto: Espen Bierud/HI

Fiskeressursene i Skagerrak er viktige
Torsken og fiske og fangst av torsk, flatfisk og skalldyr har alltid vært viktig for kystbefolkningen rundt Skagerrak. I Norge har fisket etter torsk og reker vært det tradisjonelt mest innbringende fisket. I Danmark har fisket etter flyndre, reke og sjøkreps omtrent samme status blant kystfiskerne. I dag er ikke fiskeriene i Skagerrak på langt nær så viktige som fiskeriene i Nordsjøen og Barentshavet økonomisk sett, men likevel viktige for oss som bor ved Skagerrak. Derfor er det interessant å se på hvordan status for fiskeressursene er i Skagerrak i dag.

Er det bare småfisk å få?
Vi opplever en dramatisk nedgang i kysttorskbestanden. Vi ser det langs svenskekysten, i Oslofjorden og langs Skagerrakkysten fra Vestfold til Aust-Agder. Den store torsken glimrer med sitt fravær, og mange spør seg om det er fiskepresset eller temperaturøkningene i havet som gjør at det tilsynelatende er mindre fisk å få i de indre områdene av Skagerrak.

Kysttorsken har forsvunnet mange steder langs kysten av Skagerrak, og slik er det også i Kattegat og deler av Østersjøen. Hva skjer? Forskere forsøker å finne svar på hvorfor bestandene av kysttorsk lenge har hatt en fallende kurve. Foto: Espen Bierud/HI

Forsker Halvor Knutsen og stasjonsleder Petter Baardsen ved Flødevigen registrerer funn fra strandnottrekk ved Risør. Foto: Espen Bierud/HI

Fisken har to valg
Når det skjer store forandringer i et økosystem, kan man enkelt si at dyr og fisk har to valg. De kan enten tilpasse seg nye forhold og bli der de er, eller flykte. I noen tilfeller ser forskerne at arter forsøker ”å ri stormen av”, men det hender vel så ofte at forskerne oppdager at arter ikke er i stand til å tilpasse seg store miljøendringer. Da har de bare ett valg: De må emigrere til områder som passer bedre til de krav de foretrekker.

Et miljø i endring
Hva betyr det for livet i havet?
Skagerrak, Kattegat, Øresund og Nordsjøen er rike på ressurser som er viktige for hele regionen. Disse kystområdene er stedvis tett befolket og industrialisert, fiske- og skalldyrressursene er høyt utnyttet, og vannmassene er utsatt for forurensning og overgjødsling. Regionene er også påvirket av den pågående globale oppvarmingen, og for eksempel har vanntemperaturene økt med inntil to grader i løpet av de siste 40 årene. Disse miljøfaktorene innbyr til forskning på konsekvensene for vannlevende organismer, med nye moderne analysemetoder, for å finne ut hvilket potensial de har for å tilpasse seg miljøforandringene og hvilke forvaltningsstrategier som kan dempe de negative konsekvensene.

Artikkelforfatter: Øivind Berg, informasjonsmedarbeider for MarGen (berg@gutten-berg.no)