Stor fisk i liten bekk

Det var stor aktivitet da havforskerne så etter sjøørret i den lille bekken på Østerå innerst i Tvedestrandsfjorden.

– Dette er sannsynligvis den beste gytebekken i kommunen, sier Jim Güttrup fra Statens naturoppsyn (SNO), idet han holder opp et prakteksemplar på et par kilo. Og den er bare en av mange store sjøørreter som havner på undersøkelsesbenken i det mobile laboratoriet til Katinka Bleeker – doktorgradsstipendiat ved UiA.

Jim Güttrup fra Statens naturoppsyn og doktorgradsstipendiat Katinka Bleeker med to store sjøørret som har svømt opp den lille Østeråbekken i Tvedestrand kommune for å gyte. Foto: Øivind Berg

Jim Güttrup fra Statens naturoppsyn og doktorgradsstipendiat Katinka Bleeker med to store sjøørret som har svømt opp den lille Østeråbekken i Tvedestrand kommune for å gyte. Foto: Øivind Berg

Til operasjonsbordet

Hun forsker på sjøørretens atferd sammen med forsker Tormod Haraldstad fra NIVA. For anledningen har han byttet ut fiskestang med El-fiskeapparat som effektivt ”slår ut” fisken ved hjelp av elektrisitet. Resultatet er at han fanger opp den ene sjøørreten større enn den andre. Fangsten samles i store plastkar hvor den kvikner fort til etter strømsjokket. Før Katinka får den på operasjonsbordet må den bedøves ordentlig.
Hun løfter hver fisk varsomt opp på bordet, hvor den ligger på et vått håndkle mens Katinka tar vitale mål, merker den med en liten databrikke og veier den før den settes i et oppvåkningskar hvor assistenten Berend van der Ark passer på ”pasienten” før han setter fisken forsiktig ut i bekken igjen.

Doktorgradsstipendiat Katinka Bleeker undersøker bedøvet fisk mens student Ida Kristin Mellerud loggfører alle vitale mål og registrerer vevsprøver og fiskeskjell. Katinka klipper også en bit av halefinnen. Ida Kristin tar i mot og samler genprøvene for senere DNA-analyser. Foto: Øivind Berg

Doktorgradsstipendiat Katinka Bleeker undersøker bedøvet fisk mens student Ida Kristin Mellerud loggfører alle vitale mål og registrerer vevsprøver og fiskeskjell. Katinka klipper også en bit av halefinnen. Ida Kristin tar i mot og samler genprøvene for senere DNA-analyser. Foto: Øivind Berg

Arv og miljø

Katinka tar skjellprøver for å bestemme fiskens alder og klipper en liten bit av halefinnen for DNA-analyse. DNA-molekylet inneholder arvestoff med genetisk informasjon som styrer utvikling og funksjon hos alle levende organismer. Med disse analysene og andre data som samles inn, kan forskerne finne ut slektskapet mellom sjøørretene i Tvedestrandsfjorden og dermed kanskje kunne se om det er spesielle sammenhenger mellom arv og miljø når det gjelder sjøørrets evne til å få fram levedyktig avkom i bekkene på Sørlandet.

Doktorgradsstipendiat Tormod Haraldstad/NIVA har god trening i å fange gytefisk ved hjelp av el-fiskeapparat og hov. Selv i små bekker og kystvassdrag går det stor sjøørret i perioden oktober-desember. Foto: Øivind Berg

Doktorgradsstipendiat Tormod Haraldstad/NIVA har god trening i å fange gytefisk ved hjelp av el-fiskeapparat og hov. Selv i små bekker og kystvassdrag går det stor sjøørret i perioden oktober-desember. Foto: Øivind Berg

Denne størrelse er svært vanlig gytefisk i bekkene. Legg merke til at gytefisken er brun som en vanlig ørret, men da den svømte i havet, var den sølvblank, og det blir den når den igjen svømmer i fjorden og skjærgården etter endt gyting. Foto: Øivind Berg.

Denne størrelse er svært vanlig gytefisk i bekkene. Legg merke til at gytefisken er brun som en vanlig ørret, men da den svømte i havet, var den sølvblank, og det blir den når den igjen svømmer i fjorden og skjærgården etter endt gyting. Foto: Øivind Berg.

Undersøker 8 forskjellige bekker

Katinka Bleeker undersøker 8 små kystvassdrag fra Tvedestrand til Lillesand, og hun gjør nøyaktig de samme undersøkelsene på hvert sted.
– Bekkene har potensiale til å produsere et stort antall nye fisk hvert år, men det er ikke en selvfølge at gytefisken lykkes i sine forsøk på å føre slekten videre, forteller Tormod Haraldstad, og Katinka forsøker å finne ut hva som skal til for å få suksess i gytebekken. 
Hver høst vender noen sjøørreter tilbake til den bekken de ble født. Hvis de lykkes med gyting, kan det ligge mange hundre ørretegg i et lite bekkeløp. I løpet av vårmånedene klekkes eggene og ørretyngelen vokser langsomt til små ørreter.
– Ørret og sjøørret er en og samme art, forteller Katinka, og legger til at mens noen ørreter blir igjen i bekken, svømmer andre ut i havet hvor det er mer mat. Fisk som gjør seg klar til å vandre ut, skifter farge og blir etter hvert helt sølvblank fisk. Når den vender tilbake til bekken, skifter den igjen farge til gyllenbrun med store mørke prikker.

Digital overvåking
Katinka injiserer et lite PIT-merke under huden langs ryggfinnen på fisken.
– Dette merket er en liten ”radiosender” med unik identitet, og signalene fanges opp av en antenne ved utløpet av bekken. Dermed blir hver merket fisk registrert når den svømmer ut av bekken og når den vender tilbake igjen, forteller Tormod, som har vært med å merke fisk i mange kystvassdrag.
Dr. Esben Moland Olsen, som er seniorforsker ved Havforskningsinstituttet og professor II ved Universitetet i Agder, opererer inn en annen type databrikke i buken på fisken. 
– Det er lettere for oss å fange voksen fisk i bekken om høsten enn i fjorden om sommeren, forteller han. Det fine med disse databrikkene er at de kommuniserer kontinuerlig med lyttebøyer som er plassert på flere strategiske steder i Tvedestrandsfjorden, legger han til. 
Ved hjelp av denne avanserte teknologien blir fiskens bevegelser i fjorden registrert, og forskerne kan følge med på hvor fisken vandrer etter at den har gytt.

Hva kjennetegner et individ som har suksess?
Når Katinka fanger ørretyngel i bekken neste år, og sammenligner DNA fra ørretbarn og DNA fra de voksne individene hun allerede har registrert og merket, håper hun på DNA-treff som bekrefter slektskapet mellom foreldre og barn. Da kan hun se etter spesielle trekk ved fisk som får fram levedyktig avkom, og kanskje få svar på om de har spesielle egenskaper eller særtrekk som gir suksess i gytetiden. Kanskje får hun også svar på hvorfor noen fisk ikke lykkes med gyting i ”sin” bekk. Kunnskapen som forskerne tilegner seg gjennom denne typen prosjekter er overførbart til andre steder i landet, andre land og faktisk også være relevant for studier av andre arter – både fisk og pattedyr.

Både små og store individer blir fanget, bedøvet og tatt prøver av og merket før de slippes ut igjen. Hele operasjonen tar bare noen få minutter, og fisken lever videre som om ingenting har skjedd. Men den info den har gitt fra seg i form av prøver, og den info den sender fra seg som digitale signaler, gir forskerne ny kunnskap om sjøørretens livssyklus og hvor den holder seg gjennom de ulike årstidene. Foto: Øivind Berg

Både små og store individer blir fanget, bedøvet og tatt prøver av og merket før de slippes ut igjen. Hele operasjonen tar bare noen få minutter, og fisken lever videre som om ingenting har skjedd. Men den info den har gitt fra seg i form av prøver, og den info den sender fra seg som digitale signaler, gir forskerne ny kunnskap om sjøørretens livssyklus og hvor den holder seg gjennom de ulike årstidene. Foto: Øivind Berg

Skandinavisk forskningsprosjekt

Dr. Halvor Knutsen, som er senterleder for Centre for Coastal Research, forteller at Katinka Bleeker og Tormod Haraldstad samarbeider med svenske og danske kolleger i et felles prosjekt i forskningsklyngen MarGen. Resultatene av undersøkelsene som gjøres lokalt på Sørlandet, vil bli sammenholdt med resultater fra lignende undersøkelser i Sverige og Danmark.

Artikkelforfatter: Øivind Berg, informasjonsmedarbeider for MarGen (berg@gutten-berg.no)