Avisartikkel Agderposten 29/12-2018

INTRODUKSJON: Om forskningsprosjekt ledet av MarGen – en internasjonal forskningsklynge rundt Skagerrak og Kattegat som samarbeider om forskning på hvordan fisk og skalldyr tilpasser seg endringer i klimaet.

Har du tenkt over at to like fisk kan ha ulik personlighet og dermed oppføre seg helt forskjellig? Forskerne har gjennom lang tid observert fiskenes ulike adferdsmønstre, og resultatene viser at noen individer er forsiktige og reserverte mens andre er både nysgjerrige og risikovillige. Spørsmålet er hvilken personlighet som har størst evne til å overleve og lykkes best i å føre slekten videre?

Susanna Huneide Thorbjørnsen skal snart levere sin doktoravhandling om fiskens personlighet og hvordan denne påvirker fiskens adferd både i sjøen og når den går opp bekken for å gyte.
– Vi har undersøkt og merket sjøørret gjennom flere år, og den informasjonen vi får gir oss grunnlag til å danne oss et bilde av hvordan sjøørreten oppfører seg mens den er i fjorden og i havet, og hvilke individer som lykkes best i å føre slekten videre, forteller Susanna.

Doktorgradsstipendiat Susanna Hundeide Thorbjørnsen og veileder Dr. Halvor Knutsen fanger ørretyngel med el-fiskeapparat og hov på forsommeren. DNA-prøver viser slektskap til voksne individer som foregående år har gytt og blitt tatt DNA-prøver av og merket. På den måten kan forskerne finne ut om det er spesielle egenskaper som ar avgjørende i forhold til evnen til å føre slekten videre. Foto: Espen Bierud/HI

Sjøørret som gyter i bekk på Sørlandet. Foto: Arne Flor.

100 sjøørret med ”mikrochip” under huden
Sammen med doktorgradsstipendiatene Tormod Haraldstad og Katinka Bleeker har Susanna vært med på å fange og ta DNA-prøver av yngel og voksen fisk i Østeråbekken i Tvedestrand. De har også sørget for å merke noen individer før de ble sluppet fri. Dermed har det vært mulig å følge fiskens bevegelser i fjorden gjennom hele året. I Oksefjorden svømmer nå 100 sjøørret med en slags ”microchip” under huden.
– Denne «microchipen» med unik identitet, registreres av en antenne ved utløpet av bekken. Dermed blir hver merket fisk registrert når den svømmer ut av bekken og når den vender tilbake igjen, forteller Katinka mens hun injiserer et lite PIT-merke under huden langs ryggfinnen på en fanget og bedøvet sjøørret.

En microchip (PIT-merke) injiseres under huden på en bedøvet sjøørret. Foto: Øivind Berg

Dr. Esben Moland Olsen, som er seniorforsker ved Havforskningsinstituttet og professor II ved Universitetet i Agder, opererer inn en annen type merke i buken på fisken. 
– Disse merkene sender ut lydsignaler som kontinuerlig fanges opp av lyttebøyer som er plassert på flere strategiske steder i fjorden, forteller han mens han forsiktig syr igjen operasjonssåret.
Hensikten med denne overvåkingen er å forsøke å danne et bilde av sammenhengen mellom adferd i sjøen og gytesuksess i bekkene.
– Vi henter data fra lyttebøyene hvert halvår, og disse forteller oss hvordan hver fisk som er merket beveger seg. Vi kan måle fiskens akselerasjon, hvilket dyp den svømmer i, og og om den oppholder seg bestemte steder i fjorden – eller svømmer ut i skjærgården, forteller Susanna.

PIT-merke (til venstre) og en liten radiosender (til høyre i hånden) opereres inn i sjøørreten. Radiosenderen kommuniserer med lyttebøyer som registrerer hvor og hvor langt og dypt fisken svømmer. Foto: Øivind Berg

Noen stikker rett til havs
Innsamlingene av data viser at rundt 80 % av sjøørretene er stedbundne og holder seg i Tvedestrandfjorden der de svømmer i overflatevannet på mellom en til to meters dyp. Enkeltobservasjoner viser at noen yngre ørret svømmer sammen i ”stim” med andre individer. Dette kan være en strategi for å overleve den første farefulle tiden i fjorden. Men dataene viser også at noen individer stikker rett til havs. Det er antagelig ekstremt risikofylt, men gevinsten er mer mat og større vekst – hvis disse tøffingene overlever.
– De ekstroverte, nysgjerrige og risikovillige sjøørretene er nok ekstra utsatt, for de lar seg lett friste til å jage og bite på sportsfiskernes agn. For å redusere denne risikoen er det innført noen fiskeforbudssoner i Oksefjorden i Tvedestrand, forteller Tormod Haraldstad.

Denne typen signalbøyer ligger nedsenket i fjorden rett under overflaten og mottar signaler fra 100 sjøørret som svømmer med radiosender i buken. Foto: Espen Bierud/HI

Produktive bekker

Vi har bak oss en høst med stor aktivitet i alle de små kystvassdragene. Fisk på opp til 3 kg er observert både i Østeråbekken i Tvedestrand og i Songebekken i Arendal. Dette er små bekker, og i lignende små ørretbekker på Sørlandet ligger det nå mange tusen ørretegg klare til klekking. I løpet av vårmånedene vil disse eggene klekkes til ny ørretyngel.
De små kystvassdragene er sårbare for endringer i vannkvalitet og vannstand. Sommerens lange tørkeperioder har skapt utfordringer for yngelen som ble klekket i vår og året før.
– Vi må være forberedt på at dette vil gjenta seg, og da er det viktig å ha fokus på å ta vare på de livsviktige små bekkene langs kysten. Fin variasjon mellom dype kulper og steinete stryk, frodig kantvegetasjon samt rikelig med gytegrus er det som skal til for at bekken skal være en god gytebekk for sjøørreten, sier Tormod Haraldstad.

Det er ofte stor fisk i små bekker på Sørlandet, og disse små kystvassdragene produserer mye sjøørret hvert år. Foto: Arne Flor

En flott gyteklar sjøørret fanget med el-apparat, bedøvet og klar til å bli merket med radiosender. Doktorgradstipendiat Tormod Haraldstad/NIVA har vært med på å fange og merke hundrevis av sjøørret i Aust-Agder i 2017 og 2018. Foto: Øivind Berg

Samler de fremste forskere fra tre land
Halvor Knutsen, som til daglig jobber ved Havforskningsinstituttet, Flødevigen i Arendal og leder forskningsprosjektet, MarGen, som blant annet skal finne ut i hvor stor grad ulike arter i ferskvann og saltvann har evne til å tilpasse seg nye forhold.
Prosjektet tar i bruk det nyeste innen elektronisk merketeknologi og genetikkanalyser, og Halvor Knutsen sier at mange av resultatene er overraskende, mens andre bekrefter det forskerne har hatt teorier om.
Ved siden av forskere fra Flødevigen, NIVA og universitetene i Agder og Oslo, er også universitetene i Gøteborg, Århus og København (DtU Aqua) representert i det Interreg/EU-finansierte MarGen-prosjektet.

Artikkelforfatter: Øivind Berg, informasjonsmedarbeider for MarGen (berg@gutten-berg.no)